Vi mennsker tiltrekkes til fjelltoppene. Det er gjerne målet med turen. Opp, opp, opp! Utsikten er fantastisk, og hvor passer det bedre å ta en velfortjent pause? Bli ikke overrasket om terrenget rører på seg mellom snøflekkene. Det kan være at steinene plutselig sniker seg av gårde, og at steinen slettes ikke er en stein, men en fugl!
Fjellrypa setter lit til kamuflasjen sin. Sitter den stille, vil den normalt gå i et med terrenget og blir nesten umulig å oppdage, og dermed også usynlig for fiender. Men det krever igjen at fjærdrakten endrer seg i takt med årstiden og snødekket, slik at kamuflasjen blir mest mulig effektiv.
Om vinteren må rypa kle seg i hvitt. Den går i ett med snøen, bare nebb og føtter er svarte, og fuglen kan da lett forveksles med en snøkledd stein. Kommer man på nært hold vil man vil man se de blodrøde øyenbrynene. Selv i helt åpent terrengen vil det være vanskelig å få øye på fjellrypa når den går over snøen på leting etter noe spiselig - noen bjørkeknopper som stikker opp av snøskaren eller andre vekster. Bare halefjærne er nå sorte, men disse skjules av hvite dekkfjær.
Når vinteren blir til vår, skifter vegetasjonen og omgivelsene fort. Rypedrakten må følge etter. Det er rypehunnen som skifter fjærdrakten raskest. Det tar noen uker, og i mellomtiden holder hun seg rundt snøflekkene for å være så kamuflert som mulig. Hannen er senere ute med fjærskiftet. Den er opptatt med kamp og rivalisering med andre rypehanner, og ser ut til å trives best med hvit drakt til denne aktiviteteten. Det er nokså sent på våren at hannene kommer inn i den mer anonyme sommerdrakten. Etter at territoriene er trukket opp og parring og kamp over, får rypehannen et stort behov for å skrifte fjær så fort som mulig. Men et fjærskifte tar uker. Mange hanner finner seg da et støvbad, og skitner til den hvite drakten til den er skitten og brun. Det er ikke gunstig å lyse opp i fjellheimen dersom jaktfalk eller andre rovdyr er ute på jakt!
Hos fjellrypa er det sommerstid bare vinger og buk som er hvite, og dette er deler av fuglen som er skjult når den sitter. Ellers går den gråbrune, spraglete drakten perfekt i ett med terrenget.
Vet du hvor du skal lete etter fjellrypene, er det ikke så vanskelig å treffe på de om sommeren. De sitter blant steinene på de øverste toppene. Det gjelder bare å ikke forveksle fugl med stein!
