Steinskvetten er en livlig krabat med et meget vakkert ytre. Fuglene er lett å obserere, da de er knyttet til åpent landskap og finner mat og hekkemuligheter på bakken. Men hvorfor heter den egentlig steinskvett?
Steinskvetten er en tøffing. Allerede i begynnelsen av mars er den på plass i Norge, selv om hovedmengden kommer en måned senere. Fuglene kommer da hele veien fra tropiske Afrika, og enkelte skal så langt nord som Svalbard og Grønland.
Så lenge terrenget er full av stein finner man ofte steinskvett i området. Det er nok vanen med å "skvette mellom steinene" som har ført til det spesielle navnet. Utbredelsen strekker seg fra kysten og opp i fjellet. Noen steder finner du også arten ved kulturmark. Steinskvetten er nært knyttet til bakken, og trives kun i åpent landskap. Den finner maten sin på bakken, og her driver hannen kurtise med hunnen tidlig om våren. Dette er et underlig skue. Hannen driver en makeløs danseoppvisning foran hunnfuglen, og spretter opp i luften foran henne. Vingene holdes høyt og stjerten spilles ut.
Også på næringssøk benytter steinskvetten vinger og stjert aktivt i sin nesten fluesnapperaktiv søken etter insekter. Den kan «stille» i luften, det vil si at den står rolig noen sekunder i luften mens den flakser hurtig med vingene for å holde seg i ro.
Mange kjenner varslelyden til steinskvetten, et litt smellende «tekk». Tankene kan vandre mot to – ja, nettopp, steiner som slåes sammen. Nok et eksempel på at valg av navn er gjort med omhu. Har man først blitt oppmerksom på en kjeftende steinskvett varer det normalt ikke lenge før du ser den i flukt. Steinskvetten er rastløs, og sitter sjeldent lenge på samme plass. I flukt legger man merke til en hvit overgump (området over stjerten) og hvit stjert med svart endebånd og midtbånd. Stjerten ser ut som en stor og sort T vendt opp ned.
Steinskvetthannen er lett å legge merke til med sin karakteristiske drakt og oppførsel. Foto: Martin Eggen
Selv om steinskvetten heldigvis er vanlig de fleste steder, frykter man en nedgang i bestanden. Sammen med 35 andre fuglearter ble steinskvetten i 2006 plassert på den norske rødlisten for fugl (liste over arter som krever spesielle hensyn) i kategorien «nært truet». Det betyr at steinskvetten ikke er truet nå, men kan komme til å bli det dersom den fortsetter å gå tilbake i antall.
