Det du snart skal lese er en ganske godt bevart hemmelighet. Verden er ikke bestandig slik man skulle tro, ikke alt er like enstydig som foreldrene våre sa de var. Ikke i naturen i alle fall. Når våren kommer og fuglene setter igang med hekking og ungepass er det har mange arter snudd opp ned på naturens urgamle lov om kjønnsrollemønster.
En hel del av våre vaderfugler har en litt spesiell fordeling av oppgaver mellom kjønnene. Først og fremst gjelder dette boltiten og svømmesnipa. Når disse langdistansetrekkerne ankommer Norge, er det de friskeste fargene og den mest spektakulære drakten du skal se etter dersom du vil få øye på hunnfuglen. Boltiten er en fugl som hekker på de øverste knausene i fjellheimen. Den er kjent for å være tillitsfull ved hekkeplassen, og for sin flotte drakt.
Men det er altså hannene som har blasse farger og kjedelige mønster hos denne arten. Hannene er nok misunnelig på alle endene og spurvefuglene, der det er hannen som er den forfengelige og staslige i parforholdet. Kanskje er den litt misunnelig på stokkandhannen, som stort sett bare har som oppgave å beskytter hunnen med et våkent blikk, og bare tar korte stunder på reirskåla. I parforholdet hos alle våre sangfugler som løvsanger, bjørkefink og blåstrupe har hannene det ”mannlig”. For mens blåstrupehannen blåser opp brystet sitt i blått og rødt, lar bjellelydene sine trille utover den skandinaviske fjellskogen, forsvarer partner og revir, er boltithannens oppgaver av en helt annen sort.
Hos boltiten er det hannen som har ansvar for ruging, ungepass og oppfostring. Så snart eggene er lagt, legger hannen seg på og varmer det fremtidige avkommet. Da er det fint å ha en fjærdrakt som gir god kamuflasje. Det er hunnen som står for spill og kurtise med sine sterke, jordvarme farger. Så snart eggene er lagt i en hutrende kald fjellverden starer hunnen å tenke på retur til Nord- Afrika og Sør- Europa. Hannen lar hun være alene igjen i høyden, mens hun strekker vingene og tar sikte på lavlandet i sør.
Boltiten er ikke alene om dette. Svømmesniper, tundrasniper og mange av de andre arktiske vaderne gjør det på samme måte. Resultatet er at man langs kysten av Norge kan se vadere på vei sørover nesten før de siste av de nordadgående fuglene har rukket å komme seg på hekkeplassen.
Kanskje er det nettopp den store påkjenningen å legge eggene som gjør at hunnene mener at de er berettiget til en rask retur til sydlige breddegrader... Så får hannen ta seg av resten. Å holde vakt og sånn er vel og bra, tenker kanskje boltiten-hunnen, men noen flere matnyttig oppgaver er absolutt på sin plass!
Mer om forskjeller mellom kjønnene, og omvendt kjønnsrollemønster:
Drakt og størrelse henger nøye sammen med ansvarsforholdet mellom kjønnene hos fugler. Hos de fleste arter er hannen litt større enn hunnen. Dette gjelder ikke minst hos territorielle fugler, der hannene må forsvare revirene, ofte på en nokså aggresiv måte.
Det er ikke bare hva draktpryd angår at forskjellene melklom hunn og hann kan være omvendt enn det vi forventer. Hos ugler og rovfugler er hunnene større enn hannen. Hunnen tar aktiv del i jakten hos rovfuglfamilier.
Hos arter som svømmesnipe og boltit parrer hunnen seg med flere hanner, mens hannene er trofast mot en hunn. Hos de fleste andre fuglearter er det omvendt. Boltithunnen kan legge flere kull med ulike hanner. Dette kalles polyandri på fagspråket.
