Hakkespettene er skogens byggmestere. Siden de lager seg et nytt hjem hvert år overtar mange andre
arter boligene deres. De ser såkalte «nøkkelarter» i skogen. Utstyret til oppgaven er i orden, men
hvordan unngår de hjernerystelse?
Det kraftige nebbet til hakkespetten bruker den både til å hakke ut reirhullet sitt og til matsøk. Med iver hugger de løs på
trær så flisa står rundt den. Nebb, hode og hals er meget kraftig, og det er store krefter i sving når disse fuglene er i
aktivitet. Likevel får de verken hjernerystelse - ikke engang en lett hodepine. Hemmeligheten ligger i hodets spesielle
konstruksjon. Mellom nebbet og hjerneskalle har den bevegelige knokler som fungerer som støtdempere. De kraftige
rystningene forårsaket av hakkingen når dermed ikke inn til hjernen.
Gråspetten er utbredt over store deler av Sør- og Midt-Norge, mens den er mer sjelden. Mange arter tar over boligen til
gråspetten etter at den har gjort sin nytte for hakkespetten. Rødstjert og stær er to slike arter. Foto: Martin Eggen
