Fuglene har en fantastisk evne til å tilpasse seg nye landskap og muligheter. Noen er mer tilpasningsdyktig en andre. Fugler kan sees overalt – også i store byer med et mylder av folk. Ofte kan man her oppleve fuglene på en helt annen måte enn man er vant til!
Det er hevet over enhver tvil at et grønt nærmiljø med mange levende vesen skaper trivsel og hygge i ellers urbane strøk preget av asfalt og støy. Dette vet byplanleggere verden over, og derfor anlegges det parker og plantes trær. Her kan befolkningen slappe av i rolige omgivelser, og fugler og annet vilt leve.
Amsterdam er en by som går foran som et godt eksempel. Amerdam har et godt bevart kanalsystem. Vannet må regnes som ferskvann, takket være demningene som er laget mot storhavet. Det sluses inn saltvann hver natt, slik at fugler og ikke minst fisk skal ha gode levebetingelser. I kanalene svømmer sivhøne, sothøne, stokkand og toppdykkere. Normalt ville ikke disse artene hatt hekkemuligheter i de sterile kanalene. Derfor har myndighetene laget hekkeplattformer, der der vokser gress og ulike vannplanter. Perfekte hekkeplasser for våtmarksfugl! Disse plattformene gjør at man kan nyte synet av disse vakre fuglene i områder der det ellers ville vært umulig for disse å slå seg ned.Små ande- og sothøneunger er en populær attraksjon både for turister og fastboende.
Sothøne hekkende på hekkeplattform i kanalen. Foto: Martin Eggen
Parkene er også fine, med fin kantvegetasjon langs elver og kunstige innsjøer. Kantvegetasjonen gjør at ender og riksefugler gjemmer seg vekk når de ønsker fred og beskyttelse. I en av byens parker er det satt opp et fint hekketårn for stork, og her har et storkepar hekket i flere år.
Noe mindre positivt er det kanskje at man i samme by har satt ut en rekke arter som ikke naturlig hører hjemme i Europa. Overalt i byparkene hekker det eksotiske arter som halsbåndparakitt og nilender. Særlig parakittene er tallrike, og er en karakterart nært sentrum. Halsbåndparakitten har en naturlig utbredelse i Sør-Asia og sentral-Afrika, mens nilanda er en afrikansk art.
Nilanda har uten tvil et eksotisk utseende! Foto: Martin Eggen
At fuglene utnytter muligheter en by gir, viser endring av adferd. I Amsterdam kan man obserere gråhegrer som sitter på biltak og speider etter brødbiter. Når duer og ender skal mates, er gråhegrene på plass! Gråhegrens tålmodige og nøysomme fiskeegenskaper ved et innlandsvann i Norge, synes fjernt. Kneipbrød synes å være passende hegremat! Også måker og kråkefugler nyter godt av menneskets velvillighet til å kaste fra seg spiselige ting, enten det er gjennom foring med brød eller det er via byens søppel, i dunker eller på gata.
Gråhegrer på biltak er ikke hverdagssyn. Denne hegra likte godt kneipbrød. Foto: Martin Eggen
Ikke alle fugler er like velkommen. Det blir satt inn store ressurser på å holde antall byduer nede i storbyene. Dette blir forsøkt gjort så skånsomt som mulig. Hele bygninger kles inn i netting, eller man sperrer av avsatser og karmer ved å strekke ut tau. Det er særlig reir på vinduskarmer og ekskrimenter ved hvileplassene som får myndighetene til å se negativt på byduene. Avføring griser til fortau, og utgjør et fare for gamle statuer og bygninger gjennom en etsende effekt. I byer med gamle, verdifulle kulturminner ansees dette på som et stort problem. I Norge har vi en parallell i krykkje, denne vakre måkefuglen som av og til slår seg ned ved sjøhus og bryggekanter, eller små bergvegger nært tettbygde strøk. Selv om arten satt på listen over arter som går tilbake i Norge (rødlisten), jages den i mange tilfeller vekk. At krykkjene lager en hel del lyd gjør den ikke til en velkommen art.
Fugler har den fordelen at de kan forflytte seg over større avstander raskt. De trenger ikke holde til i bykjernen hele døgnet, men kan fly til en park eller gate når de antar at det kan være mat å få. Fugler som er generalister, eller klarer å bli det, har en stor fordel. Med generalist menes det at fuglen kan nyttiggjøre seg av et bredt spekter av muligheter - både på matfronten, i form av hekkeplasser og andre livsnødvendige æren. Arter som er gode generalister kan bli vanlige også i byen. Selv om antall arter noen steder er lavt, kan antallet fugl likevel være høyt.
Heldigvis settes millioner av mennesker pris på fugler og gleder seg over dem; hver dag. Mye blir gjort for at vi kan oppleve fugler rundt oss. Men først og fremst gjør fuglenes gode evner til tilpasning at vi kan nyte disse skapningene overalt hvor vi er i verden. Enten vi er i Amsterdam, London, Hardanger eller Vardø vil man kunne oppleve et bredt spekter av arter. Ekstra spennende er det å se hvordan befolkningen legger til rette for stedets mangfold.
