Opplev Naturen AS

Naturen er full av tvillingarter. Det vanskeligste «settet» med dobbelgjengere er kanskje makrellterne og rødnebbterne. Bare små forskjeller røper hvilken art en observasjon dreier seg om. Fuglene sees ofte på litt avstand, de flyr raskt, og lyset kan være skarpt. Selv sittende fugler kan utgjøre en utfordring, også for erfarne ornitologer. Her er guiden til riktig artsbestemmelse!

I forbindelse med diskusjon rundt en muligens iberiagransanger i Trøndelag så legger jeg herved ut et opptak som jeg har tatt av arten.

Iberiagransanger Phylloscopus ibericus Tarifa, Sør-Spania 7.april 2009

Jeg vil nevne at jeg ikke skjønte hva slags fuglesang jeg hørte før jeg fikk se fuglen etter noen minutters sang. Dette individet ga meg altså ingen gransangerassosiasjon, sjøl om jeg har 35 års felterfaring med den arten.

Jon Lurås

Kommentar fra Helge Kvam (7/6-2010):

Få arter i norsk natur er så like som løvsanger og gransanger. Selv for den erfarne fuglekjenner kan det noen ganger være vanskelig å fastslå hvilken art en observasjon dreier seg om. Sangen avgjør!

Stripesanger
Foto: Jonas Langbråten

Funn av syngende stripesanger (Locustella lanceolata) på Møre og i Nordland har aktualisert spørsmålet om sangen kan være et sikkert kjenntegn for å skille den fra gresshoppesanger. På bakgrunn av det materialet vi (Jon Lurås og undertegnede) har vært i gjennom, skal dette være mulig.

Svarttrost
Foto: Jonas Langbråten

Her er teksten som leses på CD-en vår Sangfugler. Du kan høre sporet her.
Svarttrosten synger sine vemodige fløytetoner med fyldig og kraftig røst, og mange mener at den har den vakreste sangen blant fuglene våre.

Den har forholdsvis korte strofer der tonene veves sammen i et rolig rytme og avsluttes med et mindre hørbart kvitter, såkalt ”trostekvitter”. Dette betyr at sangstrofen har en løs todeling, fløytetoner først og kvitter til slutt.

De innledende fløytetonene til svarttrosten har gjerne innslag av rulle-r, og den glir ofte på tonene.

Vi hører at hver strofe er forskjellig fra den foregående og at innledningstonene bærer lengst, mens det uryddige trostekvitteret på slutten ofte er umulig å høre på litt avstand. Legg merke til at det er god pause mellom strofene og at tempoet er ganske langsomt.

Fuglekonge
Foto: Jonas Langbråten

Her er teksten som leses på CD-en vår Sangfugler. Du kan høre sporet her.

Fuglekongen har en enkel, syltynn og skarp strofe meget høyt i skalaen, så høyt at enkelte mennesker ikke er i stand til å oppfatte den.Noen beskriver strofen som en motor som ikke kommer skikkelig i gang. Den består av et kort, rytmisk motiv som gjentas tre til seks ganger til en sammenhengende, bølgende serie.

Strofen er helt lik hver gang, og alle individer synger så godt som helt likt. Dette er en av de enkleste artene å lære, og skiller seg tydelig ut på den helt lyse klangen og den spesielle rytmen.

 

Gulspurv
Foto: Jonas Langbråten

Her er teksten som leses på CD-en vår Sangfugler. Du kan høre sporet her.
Gulspurven teller til sju – ”en- to-tre-fire-fem-seks-sjuuu”, og går tydelig ned i tonehøyde på den siste tonen i strofen.

Denne litt gnissende sangstrofen er lett å kjenne igjen. Sangen kommer ikke riktig i gang før i slutten av april, og gulspurven kan noen ganger mangle sluttonen, ”sju” slik som her.

Men etter å ha lært mønsteret i sangen, vil du til slutt gjenkjenne arten på klangen med en gang du hører den. Vær oppmerksom på at antall stavelser ofte er langt flere enn sju - som oftest ca. tolv. Her kommer to individer med to strofer hver.

Løvsanger
Foto: Jonas Langbråten

Her er teksten som leses på CD-en vår Sangfugler. Du kan høre sporet her.
Løvsangeren har en bløt, fløytende sangstrofe som faller i tonehøyde og dør litt bort.

Noen synes den ligner bokfinken, men den mangler den harde metalliske klangen, den hamrende innledningen, og den kraftige avsluttende sløyfen. Her hører du bokfink.

Og her løvsanger.

Sangen varierer en del fra individ til individ. Og hvis du hører nøye etter, merker du kanskje at de fleste stavelsene har bløte, oppadgående diftonger. Kanskje det hjelper å tenke på et mykt fallende blad om høsten.

Gransanger
Foto: Jonas Langbråten

Her er teksten som leses på CD-en vår Sangfugler. Du kan høre sporet her.
Gransangeren er av utseende til forveksling lik løvsanger, og skilles derfor lettest fra denne på sangen som er helt anderledes. Gransangeren synger som en klokke.

Denne hikkende rekken har en helt regelmessig puls, men uregelmessige, hoppende tonehøyder på stavelsene.
Det engelske navnet på gransanger er treffende nok ”Chiffchaff”. Sangen kan ikke forveksles med noen andre arter, så her får du det lett.