Dette er en CD for deg som har glede av fuglesangen om våren, og som ønsker å gjenkjenne artene på lyd. Du trenger ingen forkunnskaper – det holder med interesse for emnet. ”Sangfugler” er derfor spesielt egnet for turgåere, naturinteresserte, jegere, fiskere, hagefolk etc.
”Sangfugler” har opptak av sangen med leste forklaringer. Det betyr at du slipper å sette av dyrebar tid til dette. Du putter bare CD-en i
spilleren, og så er du i gang. Ta den med deg på hytta, i bilen – og lær deg fuglesang innimellom andre aktiviteter.
Her er en link til hvordan svarthvit fluesnapper blir presentert på CD-en.
Her kan du bestille CD-en
Å mate fuglene har mange positive virkninger på fuglelivet. Undersøkelser har vist at fugler som blir foret hele vinteren, har bedre overlevelse og hekkesuksess enn fugler som lever steder der de ikke får mat. Foring av overvintrende fugl må derfor kunne ansees som en positiv aktivitet i de fleste tilfeller. Men som ellers når mennesker finner på ting, får dette også uttilsiktede konsekvenser. Økt overvintring av munk i nordvest- Europa viser seg å være et slikt tilfelle. 
Det har kommet uvanlig lite nattergal til Norge hittil i 2011. Ifølge nettstedet artsobservasjoner.no er det en reduksjon på 62% i Norge pr 18. mai. Dette er en dramatisk nedgang.
For mange er svarttrostsangen den første virkelige vårtegnet. Selv om aprilkvelden varter opp med minusgrader, sender de første svarttrostene sine kraftige toner utover terrenget. Det er typisk at svarttrosten synger om kvelden og tidlig på morgenen. De fleste vil betegne sangen som melankolsk. Et sagn fra Romania forklarer hvorfor svarttrosten synger så vemodig.
Selv om svarthvit fluesnapper er en flott og livlig fugl, kan man ikke si at den har god moral. 
At mennsket ikke kan se lys i det ultrafiolette spekteret er velkjent. Nå blir man blir stadig mer oppmerksom på at mange fugler benytter seg av av ultrafiolett lys, og at det styrer mange deler av livet. Hos blåstrupen er ikke den blå strupen bare blå, den er også skarpt ultrafiolett. Dette styrer hunnenes sexlyst. Blåstrupehannen mistet damedraget når forskerenes UV-filteret kom på!
Rødstilken kalles skabbtjeld flere steder i landet. Andre lokalnavn er skrikartjeld og kvekkartjeld. I likhet med tjelden er rødstilken høylytt av seg, og gir seg raskt til kjenne dersom man skulle komme for nær en hekkeplass. Kallenavnene har sitt opphav i denne adferden. Det er fortsatt en drøy måned til de første flokkene med rødstilkene inntar fjære og våtmark, men vi kan begynne å glede oss allerede nå!
Stillitsen ser du gjerne i smågrupper, for dette er en selskaplig fugl. Let etter denne på plasser med ugress, der de sitter å spiser. Typiske stillitsplasser er beitemark og grøftekanter – variert kulturmark. Det er viktig å lære seg lyden på stillitsen. Fluktlyden avslører artens tilstedeværelse på en effektiv måte. Men ikke alle fugler lever fritt. 
Gråspurven lever tett og sosialt. Det betyr ikke at alle individene er likeverdige. Også her er det et tydelig hierarki, der størrelsen på hannenes brystflekk avgjør!
I et grantre lager ringdue et svært enkelt reir, bare på noen kvister blir de to hvite eggene lagt. Reiret er ofte så spartanskt bygd at man kan se eggene fra undersiden av reiret! Dette underlige fenomenet har sin helt naturlige forklaring...
Kjøttmeisen er en av de fuglene som tidligst begynner å synge om våren. Sangen er varierende, men oftest rytmisk, nesten snakkende. 
Mens svarttrosten nærmest har gjort byfugl av seg mange steder, og er et urbant innslag, har "tvillingbroren" i fjellet en helt annen natur. Svartrosten er sprudlende, melodiøs, kvitt, kjeftende, hissig, uredd og trives godt blant mennesker. Ringtrosten har valgt en ganske annet liv for seg selv og sine - en "huleboer", en enstøing og en folkesky rakkar.
Alle fugler strekker seg langt for å få spredt genene sine så godt de klarer. Dette er en etablert sannhet og et viktig prinsipp i utviklingslæren og darwinismen. I norske fuglebøker er det skrevet en del om mannen tilbøyligheter til utroskap. Forskning viser at dette kan være svært så utbredt hos hunnkjønnet også – i dette tilfellet hos perleuglemammaen!
